Future of the Classroom
Dagens undervisning må forberede elevene på karrièrer og utfordringer som ikke finnes ennå. Her er noen forskningsbaserte trender du bør holde øye med, og ressurser som kan hjelpe skolen din med å forberede elevene på fremtiden.
Klasseromsundervisningen er i utvikling
Utdanningen utvikler seg raskere nå enn i noen annen periode i nyere historie. Bevisstheten øker blant lærere og familier om at dagens læreplan må utvikles for å takle morgendagens virkelighet. I tillegg til å beherske verktøy og teknologi må elevene utvikle nye ferdigheter for å løse vanskelige problemer, samarbeide effektivt og gi uttrykk for ideer på nye måter.
For å forstå disse endringene bedre inngikk Google for Education et partnerskap med et globalt forsker- og analytikerteam som skulle undersøke evidensbaserte endringer i klasseromsundervisningen.
Nye undervisningstrender
- Livskunnskap og forberedelse på arbeidslivet
«Fordi personer som nylig har fullført universitetsutdanningen sin, som regel ikke har noe særlig arbeidserfaring, ser arbeidsgivere etter andre ting som indikerer at de trolig vil lykkes i stillingen.» Amanda Timberg – sjef for talentkontakt og -programmer for EMEA i Google
Databasert tenkning
En samtale med Chris Stephenson
Sjef for datautdanningsstrategi i Google
Hvordan tror du undervisningen i datavitenskap kommer til å endres i løpet av det neste tiåret? Hva blir forskjellene fra slik den er nå?
Datavitenskap som fag er i ferd med å endres enormt, og jeg tror denne trenden kommer til å fortsette – og antakelig begynne å gå enda fortere. I de siste ti årene har vi sett enorme forbedringer i læringsmiljøet for datavitenskap – et eksempel på dette er veksten i blokkbasert programmering. Noe som kanskje er enda viktigere, er at fokuset på å engasjere alle elever har gjort at vi ikke bare vektlegger hva vi skal lære bort, men også hvordan vi gjør det. Jeg mener at denne endringen til mer forskningsdrevede og engasjerende undervisningsmetoder kommer til å fortsette å styrke vår evne til å engasjere og inspirere alle elever. Så om ti år håper og tror jeg at vi kommer til å gi alle elever dataferdighetene de trenger for å klare seg godt i verden og med hensyn til den globale økonomien.
Hvordan ser det ut når undervisning i datavitenskap og realfag fungerer godt? Hvordan ser det ut når denne innsatsen ikke er effektiv?
Som med alle andre fag er en undervisningstime i realfag eller datavitenskap vellykket når alle elevene er dypt engasjert i å tilegne seg læring, og der alle elever, uansett hva de har tenkt å jobbe med i fremtiden, lærer hvordan de løser problemer og formidler løsningene ved hjelp av verktøy og strategier fra den virkelige verden. Sørlig når det gjelder datavitenskap og realfag vet vi at det går mye mindre bra når barna som deltar, ikke gjenspeiler mangfoldet i befolkningen utenfor klasserommet. Her handler vår største utfordring om dem som ikke er til stede i klassen – hvilke elever som ikke får disse mulighetene og ikke kan se for seg at de kan lykkes innenfor disse fagområdene i fremtiden.
Hvilke grunnsteiner må være på plass for effektiv realfagsundervisning i skolen?
Jeg mener at datafag ikke er annerledes enn andre fag når det gjelder de helt grunnleggende tingene. Det viktigste av alt er lærere med god faglig bakgrunn som viser engasjement i faget og underviser på en måte som er relevant og engasjerende for alle elevene. Da blir elevene også inspirert og involvert i læringen. Til syvende og sist er det også viktig at lærere og elever har tilgang til gode verktøy som støtter opp om undervisningen og kunnskapstilegnelsen i faget.
Elevstyrt læring
En samtale med Rob Houben
Rektor på Agora
Hvorfor tror du flere skoler legger vekt på elevstyrt læring? Hva anser du som de viktigste fordelene?
Mange skoler begynner endelig å innse at man ikke kan tvinge frem engasjement og motivasjon i elevene. Vi vet at det ikke er IQ-en, men engasjementet og motivasjonen som er nøkkelen til suksess. Så hvis vi kan starte med det elevene er interessert i, kan vi utvikle ferdigheter og kunnskap derfra. Da får læringen rekordfart og elevene er godt rustet til å lære resten av livet.
Fortell oss om det beste eksempelet du har sett på elevstyrt læring i praksis.
På Agora hadde vi en elev som forklarte atombomben for oss. Vi har andre elever som reparerer bilmotorer. Andre elever lagde det digitale skolemiljøet vårt og startet en bedrift da de var 16 år gamle. En annen av elevene våre lærte seg koreansk på egen hånd og holdt en omvisning for koreanske gjester på skolen vår. Jeg har sett elever som setter i gang prosjekter alene og ender opp med en gruppe på kanskje 15 eller til og med 30 andre elever som jobber sammen om et spennende prosjekt. Jeg har også sett prosjekter som starter med 13 år gamle elever, og som underveis får voksne eksperter involvert i prosjektet på frivillig basis en dag i uken.
Hvilke grunnsteiner må være på plass for effektiv elevstyrt læring i skolen?
Det handler om tenkemåten til ansatte og lærere. Du må glemme alt du tror du vet om å undervise, og om hvordan skoler er organisert, og ta utgangspunkt i det du faktisk vet om læring! Start med de personlige målene og ferdighetene elevene har. Ta utgangspunkt i det elevene ønsker å lære, lage eller gjøre, og gi elevene sjansen til å gjøre feil og reflektere over feilene underveis. Lærerne må bruke all kunnskapen sin til å stille riktige spørsmål og hjelpe elevene med å tenke gjennom ting, ikke bare forklare alt for dem. Dette gjør at elevene kan styre sin egen læringsprosess. Du trenger ikke forhåndslagde kurs, timer, timeplaner eller bestemte aldersgrupper til dette.
Innovasjon i pedagogikk
En samtale med Anneli Rautiainen
Sjef for innovasjonsenheten i det finske utdanningsdirektoratet
Hvordan ser du for deg at faglig utvikling kommer til å endres i løpet av de neste ti årene?
Faglig utvikling må være kontinuerlig og en del av alles arbeid i fremtiden. Lærere og rektorer bør ha en individuell plan for faglig utvikling som omfatter egenvurderinger og fagfellevurderinger. Ferdigheter kommer til å bli enda viktigere enn kunnskap i fremtidens verden, som kommer til å endre seg raskt. Nettbasert læring kommer til å utvikles videre. Læring kommer til å skje i globale eller lokale læringsfellesskaper.
Beskriv effektiv innovasjon i undervisningen med ti eller færre ord.
Effektiv innovasjon i undervisningen skapes i samarbeid med eller av elevene.
Hvilke grunnsteiner må være på plass for at skoler og lærere effektivt kan gjennomføre nyskapning i undervisningen?
Skolen må ha en samarbeidskultur. Lærere og elever må danne et læringsfellesskap der man kontinuerlig lærer nye ting, og deler kunnskapen. Rektorens oppgave er å utvikle muligheter for at slike læringsfellesskap kan møtes og samarbeide.
Databasert tenkning
En samtale med Dr. Tim Bell
Professor ved University of Canterbury
Hva slags utvikling har du sett i undervisningen i datavitenskap i løpet av de siste årene?
Det viktigste jeg har lagt merke til, er at vi ikke underviser i datavitenskap på samme måte som vi alltid har gjort, siden vi ville gjøre faget attraktivt og tilgjengelig for andre enn den vanlige målgruppen. Samtidig har datavitenskap blitt mye mer menneskefokusert. På 70- og 80-tallet hadde vi flere personer som brukte samme datamaskin, og vi måtte bytte på å bruke denne begrensede ressursen etter tur. Nå er det datamaskinene som «sloss» om at vi skal bruke dem, og vi har utallige valgmuligheter for hvilken vi skal kjøpe, så brukeropplevelsen er svært viktig. Dette gjør at programvareutviklere som setter mennesker i sentrum, blir stadig mer verdsatt, og at mangfold blir prioritert. I utdanningssektoren har dette ført til en styrking av innsatsen for å gi et bredere spekter med elever sjansen til å utvikle en visjon for hvordan de kan delta i dette fagfeltet. Her har vi selvfølgelig fortsatt en lang vei å gå!
Hvordan tror du undervisningen i datavitenskap kommer til å endres i løpet av det neste tiåret? Hva blir forskjellene fra slik den er nå?
Jeg kan ikke spå fremtiden, men en fremtid jeg gjerne vil se, er en der alle i samfunnet føler at de er godt rustet til å delta i vår stadig mer digitale verden. I tillegg til å skape nye ting må vi nok ta noen fornuftige avgjørelser om hvordan vi skal bruke og regulere ny teknologi, uansett om det er snakk om sosiale medier, kunstig intelligens eller kvantedatamaskiner. Vi må ha et godt informert samfunn for å kunne ta gode avgjørelser om disse tingene, og utdanning i datavitenskap er en forutsetning for å oppnå dette.
Hvordan ser det ut når undervisningen i datavitenskap og realfag fungerer godt? Hvordan ser det ut når denne innsatsen ikke er effektiv?
Når undervisningen fungerer godt, ser vi at vi har å gjøre med lærere som føler seg trygge på å undervise i disse fagene, og som synes det er meningsfullt. Når det ikke fungerer godt, er det gjerne snakk om ulik tilgang til god undervisning, både når det gjelder ressurser og tilgang til trygge og kompetente lærere.
Hvilke grunnsteiner må være på plass for å få til effektiv undervisning i datavitenskap i skolen?
God støtte fra skoleledelsen og representanter for skolemyndighetene er nødvendig, både fra toppen og ned, og fra bunnen og opp. Lærerne må få muligheten til å lære hvordan de underviser i faget (altså ikke bare lære programmering selv, men også lære hvordan man underviser i programmering). Dette er en stor endring, og det er vanskelig å finne ressurser til dette (tid og penger) i de fleste utdanningssystemer.
Livskunnskap og forberedelse på arbeidslivet
En samtale med Amanda Timberg
Sjef for talentkontakt og -programmer for EMEA i Google
Hvorfor tror du så mange skoler får stadig større fokus på å forberede elevene på arbeidslivet?
Det har blitt stadig vanskeligere å finne en god jobb. Etter hvert som stadig flere elev- og studentkull går ut av skolen uten å finne jobber der de kan nyttiggjøre seg utdanningen de har, har både skoler og mybdighetene begynt å ta tak i problemet. I Storbritannia gir OFSTED poeng til skoler basert på data om i hvor stor grad avgangselever går ut i arbeidslivet eller skaffer seg mer utdanning eller opplæring. Dermed holdes skolene mer ansvarlig for å sikre at elevene har en tydelig retning til ett av disse neste stadiene. Dette ansvaret, kombinert med skolenes eget ønske om å sikre at elevene lykkes videre, har ført til denne endringen.
Hvilke ferdigheter er mest ettertraktet blant arbeidsgivere som Google?
Forskjellige jobber har forskjellige minstekrav til kvalifikasjoner som gjør at noen er egnet for akkurat den stillingen. For eksempel krever stillinger i juridisk avdeling og markedsføringsavdelingen forskjellige typer erfaring. Men når deg gjelder de profesjonelle ferdighetene og egenskapene vi leter etter, vil jeg blant annet fremheve disse: Intellektuell nysgjerrighet, samarbeidsvilje, evne til å navigere, tilpasningsdyktighet og evne til inkludering.
Fra en arbeidsgivers synsvinkel, hvordan ser det ut når noen som nylig har fullført en universitetsutdanning, er forberedt på arbeidslivet?
Ettersom personer som nylig har fullført universitetsutdanningen sin, som regel ikke har noe særlig arbeidserfaring, ser arbeidsgivere etter andre ting som indikerer at personen trolig vil lykkes i stillingen. Dette finner de ofte i faglige prestasjoner eller aktiviteter på fritiden. Det kan for eksempel være karakterer, lederroller eller erfaring med å jobbe i team. I intervjuet er rekrutterere på utkikk etter hvorvidt personen kan kommunisere effektivt og virker engasjert og interessert i arbeidet.
Beskriv «livskunnskap» med ti eller færre ord.
Elegant, smidig og robust navigering gjennom livets muligheter og utfordringer.
Databasert tenkning
En samtale med Markus Hohenwarter og Stephen Jull
Grunnlegger/CEO og COO i GeoGebra
Hva slags utvikling har du sett i realfagsundervisningen (STEM) i løpet av de siste årene?
De fleste over hele verden kjenner nå igjen akronymet «STEM», den engelske forkortelsen for realfagene naturfag, teknologi, ingeniørvitenskap og matematikk. Dette er noe som i seg selv viser at disse fagene tillegges stadig større verdi og betydning. I tillegg vil jeg nevne det å legge til «arts» (humanistiske fag) slik at det blir STEAM. STEAM har åpnet døren i enda større grad for flere elever som kanskje ellers ikke ville interessert seg for noe som tradisjonelt har vært ansett som et fagområde som bare er tilgjengelig for dem som liker matte. Fra vårt ståsted her i GeoGebra er matte overalt – i alle de kreative fagene, og det er uunnværlig for innovasjon og å utforske nye ting. Og hvem liker ikke å utforske nye ting?
Hvordan tror du undervisningen i realfag kommer til å endres i løpet av det neste tiåret? Hva blir forskjellene fra slik den er nå?
Man kan hevde at elevenes største klagepunkt om skolen er hvor relevant læreplanen er for hverdagen deres – både nå og i fremtiden. Realfag er allerede i ferd med å få høyere status blant elever, fordi elever overalt bruker, skaper og har innflytelse på teknologi. Skolene har muligheten til å bruke denne teknologiinteressen og -kompetansen i læringsprosessen. Her i GeoGebra legger vi stor vekt på utforsking som en komponent i realfagene, og for oss er det kanskje innvirkningen fra AR-teknologi til å medføre de største endringene. Et eksempel er GeoGebras 3D-AR-app, som lar brukerne utforske de fysiske og matematiske egenskapene til tingene rundt oss. Når elever kan gå inn i og gjennom en tesserakt ved hjelp av AR-teknologi etter at de har lest «A Wrinkle in Time» (Et sprang i tiden) i engelsktimen, får de en erfaring som gir dem en forståelse av 4D-teori på en måte som ikke har vært mulig tidligere.
Fortell oss om det beste eksempelet på effektiv realfagsundervisning du har sett i praksis.
Dette er et umulig spørsmål, siden det finnes så mange ulike eksempler at det er ganske umulig å velge bare ett. Det blir for lettvint å bare peke ut noe fra det globale GeoGebra-brukerfelleskapet av lærere og elever, så i stedet tenker jeg at jeg kan ta utgangspunkt i noe mer spennende: romferder. I dette tilfellet snakker vi om verdensrommet ganske nær oss, med «Lego Man in Space»-prosjektet (Lego-mann i verdensrommet) som ble gjennomført av elever fra Toronto. Hvis du kan få et elevprosjekt til å bli sett nesten tre millioner ganger, vet du at du har gjort noe riktig :) Hvis oppdraget skulle gjentas, kunne vi følge det opp ved å sende med en telefon for å samle inn sensordata som kan registrere og vise oppdraget i GeoGebra.
Hvilke grunnsteiner må være på plass for effektiv realfagsundervisning i skolen?
Hvis det finnes én ting som er felles for virkelig god undervisning og virkelig gode fag, det de fantastiske lærerne som deler gleden av å lære noe nytt, med elevene sine. Kvalitetsundervisning som engasjerer i realfagene krever ikke nødvendigvis teknologi. Men hvis du har fantastiske lærere og et støttende og engasjerende læringsmiljø, og du legger til den beste teknologien, da begynner det å bli virkelig spennende!
Ny teknologi
En samtale med Michael Bodekaer Jensen
Grunnlegger av Labster
Hvordan ser du for deg at virtuell virkelighet kommer til å utvikle seg de neste ti årene? Hvilken innvirkning kan det ha på klasseromsundervisningen?
Maskinvaren for virtuell virkelighet kommer til å fortsette å forbedres drastisk i løpet av de neste ti årene. Bedre oppløsning og ytelse kommer til å gjøre det umulig å skille mellom den virtuelle og den virkelige verden, og «lagging» (forsinkelser) kommer til å forsvinne helt, samtidig som alt-i-ett-briller blir billigere enn 1000 kroner og mye mindre merkbare å ha på. Annet utstyr, som haptiske hansker, blir vanlig, slik at opplevelsen blir enda mer altomfattende. Direktesendte og samarbeidsbaserte VR-læringsopplevelser kombinert med umiddelbar oversettelse til hundrevis av språk kommer til å forvandle konseptet med «klasserom» for undervisning til en «virtuell, global klasse».
Hvis det brukes godt, kommer det til å gi lærere muligheten til å la elevene oppleve ting som ikke har vært mulig tidligere. Forestill deg muligheten til å lære naturfag på den internasjonale romstasjonen sammen med elever over hele verden, eller å krympes til samme størrelse som en DNA-tråd for å samarbeide om å manipulere molekyler med hendene, eller reise tilbake i tid for å utforske oldtidens Roma og rollespille viktige hendelser fra historien – alt fra de trygge omgivelsene i det fysiske klasserommet.
Hvorfor tror du ny teknologi som virtuell virkelighet har blitt så utbredt og fått så mye oppmerksomhet i løpet av de siste årene?
Selv om VR som konsept ikke er spesielt nytt, har de siste årenes teknologiske fremskritt ført til at det nå er mulig å produsere VR-utstyr som er både billig nok og av god nok kvalitet til å skape en behagelig omsluttende brukeropplevelse. Det finnes fortsatt mye rom for forbedringer, men VR nærmer seg nå et bredt gjennombrudd på grunn av 1) de kontinuerlige teknologiske forbedringene kombinert med 2) den stadig bedre kvaliteten på innhold som utvikles spesielt for VR, og 3) forskning som dokumenterer hvor effektivt VR er i undervisning. I fjor lanserte Arizona State University verdens første helt nettbaserte gradsstudium i biologi via VR. Dette samarbeidet mellom ASU, Google og Labster har gitt studenter på andre steder tilgang til å utføre laboratorieforsøk i VR – noe som ganske enkelt har vært umulig tidligere. Studentene har tilgang til laboratoriet når som helst og kan være der så lenge de har behov for det. Studiet har vært en kjempesuksess – det har tiltrukket tusenvis av studenter så langt.
Fortell oss om det beste eksempelet du har sett på bruk av virtuell virkelighet i undervisningen.
I fjor lanserte Arizona State University verdens første helt nettbaserte gradsstudium i biologi med bruk av VR. Dette samarbeidet mellom ASU, Google og Labster har gitt studenter på andre steder tilgang til å utføre laboratorieforsøk i VR – noe som ganske enkelt ikke har vært mulig før. Studentene får tilgang til et laboratorium når som helst og kan bruke så mye tid de trenger der. Studiet har vært en kjempesuksess – det har tiltrukket seg tusenvis av studenter så langt.
Beskriv virtuell virkelighet med ti eller færre ord.
VR gir alle elever lik tilgang til utdanning – virtuelt.
Ny teknologi
En samtale med Dan Lindquist
Produktsjef for Ekspedisjoner i Google
Hvordan ser du for deg at virtuell virkelighet kommer til å utvikle seg over de neste ti årene? Hvilken innvirkning kan det ha på klasseromsundervisningen?**
Det har skjedd mange endringer i virtuell virkelighet i løpet av de siste årene, etter hvert som teknologien har modnet og bedrifter har fått bedre tak på hva slags bruksområder VR egner seg best for. Når forbrukerne først fikk øynene opp for VR, var de fleste av de forventede bruksområdene i kategorien spill og underholdning. Men nå ser vi at det beveger seg mot mer praktiske bruksområder både i undervisningen og kommersielt, som innen arkitektur.
Jeg tror vi kommer til å se at maskinvareprisene for VR-enheter reduseres sterkt innen få år, noe som kommer til å skape flere muligheter for at skoler kan innlemme dem i teknologiporteføljen. Selv om prisene kommer til å falle, blir enhetene kraftigere, med skjermer med høyere oppløsning og raskere prosessorer. Dette kommer til å skje parallelt med implementeringen av svært raske 5G-nettverk, og alt dette kommer til å bidra til at vi får mer omfattende og engasjerende VR-miljøer som virkelig styrker følelsen av at brukerne faktisk er et annet sted.
I undervisningen kommer vi til å se at VR-opplevelser blir brukt til å levere opplevelser som er vanskelige eller til og med umulige å gi elever i dag. For eksempel: med Google Ekspedisjoner kan elever reise på ekskursjoner til steder langt unna, uten komplisert logistikk, og bedrifter som Labster lar elevene bruke hele laboratorier uten bruk av fysisk laboratorieutstyr. Flere og flere slike nye bruksområder kommer til å skapes, så elevene kan ta del i et bredt spekter av opplevelser uten å måtte gjøre større investeringer i slikt svært spesifikt klasseromsutstyr.
Hvorfor tror du ny teknologi som VR og AR har blitt så utbredt og fått så mye oppmerksomhet i løpet av de siste årene?
Både VR og AR skaper nye muligheter for å engasjere elever på måter som rett og slett ikke har vært mulig tidligere. Elevene kan utforske svært realistiske simulerte miljøer eller objekter, noe som kan pirre nysgjerrigheten og inspirere dem til å stille unike spørsmål på grunnlag av det de ser. Det økte engasjementet bidrar til at kunnskapen om emnet fester seg bedre for elevene.
Det gir også lærerne mye å se hvor spennende det er for elevene når de bruker AR og VR i klasserommet, så lærerne finner mange nye måter å bruke teknologien på i undervisningen. Etter hvert som flere og flere lærere finner ut av de beste måtene å bruke VR og AR i timene på, blir det stadig enklere for andre lærere å gjøre det samme.
Hvordan ser det ut når virtuell virkelighet brukes effektivt i klasseromsundervisning? Hvordan ser ineffektiv bruk ut?
Vi gleder oss stort når vi at VR brukes som en metode for å gi ekstra dybde og engasjement i en allerede godt gjennomtenkt undervisningsplan – det er mye bedre enn å prøve å bruke VR som en erstatning for undervisning. Lærere som bruker VR på en vellykket måte, forbereder klassen på VR-opplevelsen gjennom å først bygge opp en kontekst, og deretter la elevene gå inn i VR-opplevelsen for å utforske og gå enda dypere inn i dette stoffet.
Vi anbefaler også at lærerne holder elevene engasjert under selve VR-opplevelsen. Det kan av og til være vanskelig å få elevene til å lytte til undervisningen mens de utforsker VR-miljøet, så vi oppfordrer til en inn-/ut-rytme: læreren lar elevene utforske i et par minutter, og får dem deretter til å ta av VR-brillene for å stille spørsmål og engasjere elevene ansikt til ansikt. Dette hjelper elevene med å la læringsutbyttet fra VR-opplevelsen feste seg, samtidig som man holder på oppmerksomheten deres.
Fortell oss om det beste eksempelet du har sett på bruk av virtuell virkelighet i undervisningen.
Vi besøkte et klasserom der elevene lærte om arkeologi og studier av oldtidens sivilisasjoner. Læreren begynte med å fortelle elevene om de eldgamle mesoamerikanske sivilisasjonene og historien rundt dem, og sendte dem deretter på en VR-omvisning i Chichen Itza slik at de kunne se og utforske ruinene selv.
Etter VR-omvisningen gikk læreren over til å snakke om arkeologisk praksis og hvordan arkeologer kan lære ting ved å studere gjenstandene fra tidligere sivilisasjoner. Læreren påpekte at ulike egenskaper ved gjenstandene kan fortelle oss ting – for eksempel antyder funn av en pilspiss at man brukte pil og bue til å jakte med.
Etter det brukte læreren utvidet virkelighet til å vise dem et utvalg mesoamerikanske gjenstander i klasserommet, og spurte elevene hva de kunne finne ut om den mesoamerikanske sivilisasjonen fra hvert av dem. Elevene kunne undersøke gjenstandene fra alle vinkler, akkurat som om de hadde blitt transportert inn i klasserommet og elevene undersøkte dem i virkeligheten.
Læreren gjorde en fantastisk jobb med å bruke både AR og VR til å støtte undervisningen.
Beskriv virtuell virkelighet med ti eller færre ord.
Det nærmeste vi kommer teleportering eller en tidsmaskin.
Se utdanningstrender for ulike land
Finn ut hvordan skoler over hele verden er i ferd med å fornye undervisningen og læringen.
Utforsk globale perspektiver
Hør på mens globale ledere innen utdanning deler sine synspunkter om fremtidens undervisning og hvordan skoler og lærere kan hjelpe til med å forberede elevene på disse endringene.
Finn ut mer i Lærersenteret
Utvikle dine egne ferdigheter med læreplaner for faglig utvikling og kursplaner med veiledning, utviklet for å hjelpe lærere med å mestre strategier for bruk av Google for Education-verktøy – slik at de kan heve undervisningen enda et hakk.
-
Digitalt ansvar
Lær elevene hvordan de skal ferdes på nettet
Lær uunnværlige ferdigheter for målrettede nettsøk og tilpassing av brukeropplevelsen på nettet.
-
Databasert tenkning
CS First
Gi elevene undervisning i datavitenskap med denne kostnadsfrie, videobaserte læreplanen utviklet for lærere som er ferske i faget.
-
Elevstyrt læring
Hjelp elever med å publisere arbeid på nettet
Lær elevene hvordan de bruker digitale verktøy til å skape og publisere arbeid på nettet for offentligheten.
-
Livskunnskap og forberedelse på arbeidslivet
Flere måter å bruke teknologi på for å tilrettelegge for gruppearbeid
Lær hvordan du kan styre elevsamarbeid for å bidra til at gruppeprosjekter blir tilfredsstillende og vellykkede.
-
Samarbeidsbaserte klasserom
Øk motivasjonen med nettbaserte samarbeidsverktøy
Gjør elevene i stand til å ta ansvar for egen læring med gruppearbeid og samarbeid med Google Dokumenter og Disk.
-
Tettere kontakt mellom foresatte og skolen
Del elevenes arbeid med resten av skolen
Bruk Google Nettsteder til å vise frem og hedre elevenes arbeid.
-
Innovasjon i pedagogikk
Bruk læremodeller til å skreddersy læringen
Lær banebrytende strategier for integrering av Google i klasserommet ved å lese, se videoer og utføre aktiviteter som del av dette kurset.
Kom i gang
Utforsk nye områder innen klasseromsundervisning
Lær om de viktigste trendene som har innflytelse på utdanning nå og definerer fremtidens undervisning.